Foto av to svømmere som konkurrerer i et basseng. Begge svømmerne har på seg badehetter og svømmebriller. Svømmeren i forgrunnen som utfører brystsvømming. Bassenget er delt inn i baner med blå og hvite baneskiller. Vannet er klart, og viser svømmerne som lager sprut mens de beveger seg gjennom vannet. Svømmeren i bakgrunnen er litt uskarp.
Svømmestilen brystsvømming er ofte den første barn lærer.
Brystsvømming
Av /Shutterstock.

Svømming er en idrett som går ut på å bevege seg med svømmetak i et svømmebasseng. Det finnes forskjellige måter å gjøre svømmetak på som kalles svømmestiler. Utøverne kalles svømmere og bruker forskjellige svømmestiler i konkurranser.

Konkurransene går ut på å bruke kortest mulig tid på å svømme en bestemt lengde, lengdene kalles distanser. Konkurranser i svømming foregår som oftest i basseng som kan være utendørs eller innendørs.

Noen konkurranser foregår i hav eller innsjøer. Det er også mange som liker å svømme og bade som fritidsaktivitet om sommeren.

Basseng og utstyr

Bassengene til konkurranser har enten lang bane – langbanebasseng, eller kort bane – kortbanebasseng. Et langbanebasseng er 50 m langt, mens kortbanebassenget er 25 m langt.

Svømmerne starter ved å stupe fra 50–75 centimeter høye startpaller ved den ene enden av bassenget. I ryggsvømming starter svømmerne i vannet.

Svømmere bruker badebukse eller badedrakt. De fleste bruker også svømmebriller og badehette.

Svømmestiler

I svømming konkurreres det i fire forskjellige stiler:

  • I brystsvømming ligger man på magen og sparker fra med bena. Armene beveger man ut fra kroppen og framover så de møtes foran hodet. Så skyver man fra ved å ta armene bakover. Dette er den svømmestilen mange barn lærer først.
  • I frisvømming er det lov å bruke alle svømmestiler, men svømmere bruker som regel krål i konkurranser fordi det går fortest. I krål (crawl på engelsk) sparker man også med bena, men svømmetakene med armene går bare framover, ikke ut fra kroppen.
  • I butterfly ligger man på magen med ansiktet i vannet. Man beveger armene i store sirkler over hodet og ned i vannet. Man lager buktende bevegelser med mage og ben for å få fart framover.
  • I ryggsvømming ligger man på ryggen og beveger armene over hodet. Man sparker fra med bena.

Regler og distanser

Foto fra et stort innendørs svømmebasseng under et mesterskap. Svømmerne er akkurat i ferd med å starte løpet, og de hopper inn i vannet fra startblokkene. Bassenget har flere baner som er avgrenset av flerfargede baneskiller. Tribunene er fulle av tilskuere, og det er bannere og reklamer rundt bassengkanten. Flere funksjonærer står ved startområdet, kledd i hvite uniformer.

Fra starten på et heat i en svømmekonkurranse i Nederland i 2008.

Start på svømme-heat
Av /Shutterstock.

Vanlige distanser i svømming er 50, 100, 200, 400, 800 og 1500 meter. I stafetter det som oftest fire svømmere på hvert lag. I tillegg konkurreres det i medley hvor svømmerne bruker alle svømmestiler på samme distanse.

I store nasjonale og internasjonale konkurranser er det vanligvis flere omganger som kalles heat. De beste svømmerne som har svømt raskest i sitt heat, går videre til finale. Den som svømmer raskest i finalen, vinner konkurransen.

Hvis en svømmer starter før startskuddet går, blir hen diskvalifisert. Det kalles tyvstart.

Historie

Svømming som aktivitet har vært kjent i flere tusen år. Moderne konkurranser i svømming startet i Storbritannia på begynnelsen av 1800-tallet.

Svømming for menn har vært med i OL siden 1896, mens kvinner deltok for første gang i 1912.

Norges Svømmeforbund har rundt 65 000 medlemmer i 280 klubber. Synkronsvømming, stuping og vannpolo er også med i Norges Svømmeforbund.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Jørn Sundby