Lovbrudd vil si at en noen bryter en regel som står i en lov. I mange lover står det at hvis man bryter loven, får man straff. Da er lovbruddet straffbart. I noen lover står det ikke noe om straff. Det kalles likevel lovbrudd hvis noen bryter reglene i en slik lov.

Å bryte loven kalles å begå lovbrudd. Å begå betyr å gjøre. Både enkeltpersoner, bedrifter og organisasjoner kan straffes for å begå lovbrudd.

Offeret for et lovbrudd kan være en person eller et foretak, for eksempel et firma, en butikk eller staten.

Konsekvensene av lovbrudd

Den eller de som har begått et lovbrudd, kan bli tiltalt og dømt for lovbruddet. Tiltale betyr en anklage om at noen har begått et straffbart lovbrudd.

Når noen er tiltalt, skal en domstol avgjøre om det stemmer at den eller de har brutt loven. Hvis domstolen mener det stemmer, er de skyldige og blir dømt. Straffen for lovbrudd kan være bot, fengsel eller forvaring.

Ungdommer under 15 år kan ikke straffes hvis de begår et lovbrudd. Lovbruddet kan likevel få konsekvenser, som at barnevernet følger opp saken. Hvis ungdommen har tjent noe på lovbruddet, for eksempel fått en stjålet telefon, vil den bli tatt fra dem.

Ulikheter

Hva som er et lovbrudd, kan være forskjellig i ulike land og til ulike tider. I Norge var det for eksempel forbudt å være homofil fram til 1972. Etter det var det ikke lenger forbudt å leve i homofilt samliv. I noen land regnes fortsatt homofili som et straffbart lovbrudd.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Ivar Husby
Politihøgskolen